Om du trodde det bare var Snorre som skrev kongesaga så tar du feil. Boka hans lever, men mannen er dau, så hvem var det mer naturlig for enn krigskorrespondenten å ta opp den tradisjonen. Først og fremst vil jeg presentere de fire store i Kongerekka. Spar-, Hjeter-, Ruter og Kløver Konge. Disse fire har overlevd i flere pokerslag. Ikke alle vet at de fire kongene også har hatt en rolle på Spelet i flere år, det såkalte KortSpelet, i busker og kratt kunne man finne dem.
Kongerekka på Stiklestad inneholder mange navn. Krigskorrespondenten har valgt ut helt tilfeldig fra rekkene der salige Gisle Straume startet i 1954, samme år som krigskorrespondenten kom hylende til verden og fram til dagens Konge, Trond Espen Seim.
Nils Ole Oftebro
Kongen med stemmen som fikk basshøytalere til å høres ut pipende diskanthøytalere og øreklokkene på lydmannen til å brette seg over hodet. Han var konge i en rekke Spel og blir oftest nevnt som Kongen av kongene.
Ingar Helge Gimle
Selvfølgelig har Ingar Helge vært Konge, selv om han i år har blitt bonde. Som i sjakk, ble bonden slått av Kongen dette året. Det ryktes at mannen fra Gimle nesten hadde mer hesteskrekk enn årets konge. Og at hans rideferdigheter egentlig passet bedre på en gyngehest, men slike ondsinnede rykter skal vi ikke spre utenfor dette skriveriet.
Nicolai Cleve Broch
For en skjønn konge. Og han hadde med dronninga også, hun ble faktisk værende året etter også.
Henrik Mestad
Og så Henrik da. Kong Henrik den hardbaldne. Det var Konge. Solid i røsten og en mann som ville tala med hovdingane sine. Vi talte og talte og kom minst til hundre.
Pål Christian Eggen
Så til Pål Sverre den gode. Han var ein godlynt mann. Ein man kunne leike med, både i ord og med fakter. Ein riktig så godkar. Han var ikke snauere enn at han steppet inn som reservekonge på mer en kort varsel. Omskrevet i 1. nattbind av «Hæren Fløtte meg».
Pål Sverre Valheim Hagen
Ja, det var Kongen sin det…..Vi rakk ikke se på klokka før han falt av hesten, men en gang Konge, alltid Konge. Omskrevet i 1. nattbind av «Hæren Fløtte meg».
Trond Espen Seim
Man skal snakke forsiktig om den sittende Konge, og krigskorrespondenten frasier seg alt ansvar for innkomne tips. Har ikke sjekket dem ut. Skulle de ikke være sanne, er de alt for gode til å bli sjekket i hjel.
Vi har kommet under vær med at for 13 år siden – da årets Konge sto på vollen i rollen som Froste – så fant han en hundrelapp som var brettet så fint at han lånte den i 13 år. Eieren av den brettede hundrelappen, som er brettet som en t-skjorte, vil gjerne ha den igjen.
13 år med renter blir vel omtrent honoraret for årets Spel. Så til en annen sak. Vi skal ikke brodere den ut her, men kun fortelle at Verdalinger er snarrådige når det gjelder å ha med folk på fest. Årets Konge var med på festen på en gård i nærheten. Han og en annen i laget ble veldig, veldig trøtte utpå natta, så Verdalsgjengen la dem i høyvogna, kjørte dem midt utpå et jorde og vekte de to stakkars mennene og lurte på hva de hadde gjort. De innbilte dem at de hadde tatt traktoren og kjørt den ut selv. Når man er veldig, veldig trøtt er det lett å gå på en slik historie. Så kjære Konge av året 2016. Tretten år etter kan du beroliges med at det var ikke dere som kjørte traktoren. Dere ble grundig lurt, og grundig lurt kan man bli når man er veldig, veldig trøtt.
Krigskorrespondenten 1030/2016.