Da jeg la meg mykt i min himmelseng i går og koste meg med mine laurbær var det ikke lenge før drømmene tok tak i meg. Jeg ble med inn i Grottekvenna. I drømmen fikk jeg for meg at jeg ble oppsøkt av en høy skikkelse, stort skjold og lange spyd. Mannen kunne være mellom 5 og 99 år. Ubeskrivelig, men hard og myk på samme tid. Ryggen var som laget av keramikk, magen så bløt som ederdun. Jeg bråvåknet fra drømmen og oppå dyna fant jeg brevet. Det hadde vært noen der.
Ich bin snøggsint på dæ. Du lever ikkje ailldeles trøgt på den helsikes podagrafoten din, kaptein Vom. Du tar bilde av alle unntatt meine fjes. Kjem æ ikkje på trykk snart nappar eg av deg eit og eit skjeggstrå og mala augo dine svarte. Så skal eg henta undersåttene mine i hirden og binde deg til ein staur på toppen av ei maurtue- pissemaurtue. Dine edlere deler skal smøres med honning som er stjålet fra en bikube i nærheten. Få meg på for …..!!!!!.
Jeg grøsser ved tanken. Hvem kan dette være som kommer med så alvorlige trusler. Gikk til tropp 1 og spurte. Det vet masse i den troppen. Så gikk jeg til personaloffiseren. Han trodde nok det var hirdsjefen. Trusselbrevet var skrevet med venstre hånd, Hirdsjefen slapp aldri spydet sitt, dessuten var han vonbroten og hadde hatt et anfall av sterk trang til å sette St Olav Riders på plass. Da måtte det en bladfyk til.
Jeg har derfor latt meg overtale med et spyd mot hjertet, et sverd mot halsen, en kniv mot tunga, en pilspiss mot navlen og sist men ikke verst, en storsvær hamar hevet over godfoten min. Vanskelig å se hvem de truende var, men det lyste grønt fra ryggen deres.
I et desperat forsøk på forsoning, slik at jeg slipper å havne i holmgang, så legger jeg ut bilder av den blide flotte, godlynte, forsonende, vakre, forståelsesfulle, tilgivende, imøtekommende hirdsjefen. Oddsen spyd/penn er kanskje ikke den beste.
Vettskremt Krigskorrespondent 1030/2016