Å være plassanviser

Mange frivillige har endret nemnd underveis gjennom sin tid i Spelet. Det har også Ole Petter Ingebrigtsen, som gjengir noen av sine opplevelser.

Mange frivillige har endret nemnd underveis gjennom sin tid i Spelet. Det har også Ole Petter Ingebrigtsen, som gjengir noen av sine opplevelser her:

Jeg endte som plassanviser etter over 25 år i hæren ved årets spel, og har dermed hatt muligheten til å oppleve denne sida av Spelet om Heilag Olav med egne øyne.

Jeg ble advart om at det kom til å bli kjedelig, og at jeg fort ville ønske meg tilbake til scenen igjen.

Valgte å gå inn i jobben med relativt åpent sinn, uten spesielle forventninger. Det er kanskje ikke den mest glamorøse jobben på Stiklestad, men vi er like fullt en viktig del av det store puslespillet som er Spelet om Heilag Olav. Og vi blir godt kjent med hestenemnda og inspisientene, om ikke annet…

Det å delta i nemnd for kontroll og plassanvisere – som det offisielt heter – gir også et godt innblikk i hvor inkluderende Spelet faktisk er, her har vi både rullator- og rullestolbrukere med oss, som gjør en like god jobb som alle andre. Dessverre nevnes de kanskje ikke like ofte i de store festtalene som hær, dansere og amatører gjør, men vi er tross alt de som publikum først kommer i kontakt med når de parkerer på Stiklestad.

Les mer om Nemnd for kontroll og plassanvisere.