Jenta på krakken

Hun sitter helt alene på en barkrakklignende stol. Hun er dypt konsentrert og griper raskt inn om noe blir uteglemt av tekst. Julie Vikestad Olsen har fått sin første jobb som sufflør.

Det er ikke alle som får debutere i den stillingen på en oppsetning av denne størrelsen. Hun ble kjempeglad da Hildur Norum spurte henne om hun ville ha den oppgaven. Julie synes det er veldig artig å få den tilliten og å være med på noe så stort. Det er en flott gjeng å jobbe med og hun får være med å påvirke språket.

Hun er ferdig utdannet norsklærer, men skal bygge på med en mastergrad i samme fag. Midt i blinken for denne jobben med andre ord. Hun vil ikke røpe hvem av skuespillerne som sliter mest med å huske manus, men alle har sine ting å jobbe med. Det er ikke bare, bare å ta dialekten på første forsøk.

Hun kan snart hele stykket utenat. Hun bruker en teknikk der hun sier replikkene inne i seg slik at hun raskt kan gripe inn dersom det stopper opp for en av talerollene. Det verste som kan skje er om det kommer ei vindkule og blåser manus av garde. Da kan det bli litt klabb og babb, ler den blindlynte jenta, som mest trolig kan hoppe inn i rollene på kort varsel.

– Krigskorrespondenten