Jeg skulle egentlig skrive om fluer i dag, eller noe om Hirden eller kanskje noe om noe annet. Slik gikk det ikke i kveld.
Med full blokk og utslitt penn dro jeg hjem, men jeg skjønte ikke helt følgen av å filme kaskader av svartkråker som nok er på parti med noen andre enn meg. Jeg var uforsiktig og slang litt meg underleppa til presteskapet og fikk en advarsel. Lovte bot og bedring, men det var tydeligvis ikke nok.
Jeg satte meg i bilen og kjørte til nærmeste bensinstasjon for å fylle billig dyr diesel, bare 18.99 for literen, mens jeg sto der og fylte så kikket jeg opp på rulleteksten på pumpa. Den passerte 500, 600, 700, mens jeg står slik og ser meg rundt så ser jeg bort på pumpa.
Der står det en tappetut som er svart, merkelig tenkte jeg. To dieselslanger på samme pumpe. Jeg kikker ned på den jeg holder hånden. Den er GRØNN. Ufyselig grønn. Jeg har fylt bensin på dieseltanken min. Viking kom og Viking dro. Jeg stod tilbake uten bil, svekket selvtillit, avkappet bein og sterke prostataplager, jeg mener Parkinsonsymptomer.
Jeg sendte en alarm ut til sønn og Styret i hæren. Hirdsjefen selv kom og hentet meg. Han fikk kropp og legeme vel plassert i Steinkjer.
Nå står bilen min helt alene på et verksted i Verdal. Jeg sitter her litt skamfull og klar til å motta de verste bemerkninger. Lurer på om jeg egentlig burde være litt deprimert, først fyller jeg tanken med bensin til hundrevis av kroner, så må jeg betale for å tømme den og deretter betale for å fylle den igjen.
Jeg får se positivt på det. Jeg hadde i hvert fall ikke en elbil!
-Krigskorrespondenten