Yeeeeeeeeeeeeeees, yessssss, yessssssss, yeeeeeeeees!

11755636_10152866702635870_2390873005074726282_nKroppen er rar og yr. Jeg glemte krykkene hjemme, har aldri gått uten før, oppdaget det ikke før jeg skulle møte henne.

Jeg møtte en halv time før. Mange stakk innom for å spørre hva jeg gjorde. Nikket enkelt. Skal bare intervjue Charlotte Frogner. Fort gjort tror jeg. Fortalte ikke at jeg i 14 dager har forsøkt å nærme meg henne. Jeg har gjort det meste. Tilfeldig slentret forbi. Litt usikker på om man kan kalle måten min å gå på for slentring, men prøvde å etterligne de store stjerner. Prøvde å sette meg på benken der veska hennes sto.

11752548_10152866702700870_832737175646824663_nHar to bilder av veskene hennes. De er sikkert veldig dyre motevesker. Har egentlig ikke greie på slikt.

Jeg kom så langt at hun kom en meter fra meg, da utkledd som Gudrun. Har alltid elsket rollen som Gudrun, nå sto Gudrun og Charlotte i en og samme person foran meg. Så ser jeg at hun åpner munnen – «Sitter noen av dere på et grønt underlag?». 11813295_10152866726020870_8147912435733876136_nJeg hørte; «Kjell, sitter du på underlaget mitt?» Klarte ikke å svare, bare ristet på hodet og så ned. Hun hadde sagt en replikk til meg, min favoritt fra Hvaler. Psykologen. Jeg så alle episodene. Førr ei dame, som en viss sanger hadde sagt. Så «Død snø 1 og 2», så en fin frue i Side om Side. Han dere Almås tar seg ikke ut ved siden av Charlotte spør du meg. Gud så stygg han blir.

Nå sitter jeg her. Jeg har nemlig blitt Facebookvenn med henne. Lett, bare spurte. Svaret kom med en gang. Tror det var midt i en av sangene under forestillingen. Litt senere så svarte hun på et innlegg. Syntes så inderlig synd på henne under premieren. Da mistet hun stemmen, men aldri har en sang blitt så vakkert snakket. Gud så vakkert! Er litt spent på om hun har stemme når hun kommer til intervju. Trist om hun bare må nikke.

Så kommer hun. Hun plutselig bare var der. Hun spør om jeg vil ha kaffe. Jeg svarer «Nnnnei takk» Vet at det bare er med en N, men begynte plutselig å stamme. Hun måtte ha kaffe, hadde stått opp bare for noen minutter siden. Hun la fra seg veska i sofaen der hun skulle sitte. Jeg dro stolen litt nærmere og jagde vekk en mann som ville sitte. Opptatt sa jeg, der skal Charlotte Frogner sitte. Skal intervjue henne. Heldigvis forsvant utysket. Charlotte (har blitt på fornavn) kommer tilbake og til mitt livs intervju. Møte med paven for mange år siden i NRK rollen var bare småtteri i forhold. Charlotte forteller at hun ikke hadde sett Spelet før hun fikk rollen. Hun syntes det er flott at folk har lange tradisjoner rundt Spelet og at det betyr så mye for enkelte. Det at detaljer i språket kan skape debatt er bare flott. Da engasjerer teater og det er jo meningen, smiler hun. Hun tenker nok på Blomane eller blomstene, men det skal jeg ikke spørre henne om.

Hun sier at det er en flott opplevelse å ha så mange i salen, men teller selvfølgelig ikke alle. Det er verre å spille for få, der man ser hvem som sitter i salen. Da kjenner man folk igjen og det er lett å miste konsentrasjonen. Hun kjente noen igjen på premieren. Hun viste at i salen satt en person som hun om få uker skal imitere i stykket «Halve Kongerike» Hun skal da spille Mette Marit. Charlotte sier at det aldri ble nevnt da de gikk sammen opp til Molåna, men hun kjente at det lå noe i lufta som aldri ble sagt. Jeg har lyst til å utfordre Charlotte i hva Psykologrollen hennes i Hvaler ville ha sagt om Gudrun. Hun svarer raskt at hun tror at det kunne være en reell situasjon. Vanskelige saker ble ikke snakket om den gangen og noen med sterke opplevelser kunne få lidelser av slikt slag. Kanskje Godfar var den gangs krisepsykiater. Hva hadde 94 – åringen Charlotte sagt om rollen i et tilbakeblikk? Charlotte skifter øyeblikkelig karakter og ut av munnen kom stemmen til en gammel dame. «Hun ville sagt at den unge piken var slitsom, sikkert nok syk». Hun sier hun ble veldig glad da moren til en av damene i sminken Berit Lundsaunet hadde strikket flotte lugger til henne, fordi hun syntes så synd på henne på grunn av stemmen. Charlotte syntes det var litt kjipt selv også, men måtte gjøre det beste ut av det.

Med et kommer det en funksjonshemmet flue over bordet. Jeg så med en gang at dette var en av fluene Stig hadde kastrert for to dager siden, men sa selvfølgelig ikke det. Fluen hadde bare en vinge, den haltet og led sikkert litt nedentil. Jeg sa til Charlotte at jeg var dyrevenn og ville ikke ta livet av den. Ikke hun heller. Hun kunne huske at hun som barn hadde tatt en fyrstikkeske, lagt bomull nedi som dyne og pute, og en liten vannskål til en flue, Da hun skulle fange den for å legge den i sin flotte residens, slo hun hendene sammen og flua døde brått og brutalt. Hun strigråt og sprang til foreldrene og ble trøstet. Siden har hun aldri slått i hjel en eneste flue. Det er dama si det.
Plutselig hadde en time gått. Jeg måtte halte meg tilbake til bilen uten krykker. Glad lege og fysioterapeut ikke så det. Charlotte lo litt av at jeg hadde glemt krykkene, men om hun trodde jeg var senil eller betatt var hun høflig nok til aldri å nevne.

Nå har fått selfie og selv om hun ikke bøyde hodet mot brystet mitt slik som hun gjorde da jeg tok bildet av henne og Kongen, så er jeg himlande fornøyd.

11694002_10152866729385870_972319889689068462_nHa det Julia Roberts. Du er ute av mitt idolliv, nå er det selfie med Charlotte som teller. Yessssssssssss.

Starstrucked krigskorrespondent
KL