I dag startet Olsokdagene på Stiklestad. Hva skaper vel bedre atmosfære enn når Paul Okkenhaugs vakre Olsoktoner fyller øvingsrom og amfiscene på Stiklestad? Spelredaksjonen har tatt en prat med to av de frivillige amatørmusikerne som bidrar til å gjøre spelforestillingene til en magisk opplevelse.
Vi sniker oss inn i konferansesalen på SNK. Olsok-orkesteret har sin første øvelse, med Ole Kristian Ruud som myndig dirigent. Paul Okkenhaugs musikk fyller rommet. Vi setter oss ned og gåsehuden kommer krypende med en gang. Vi kjenner at vi er tilstede på noe spesielt. Musikerne virker å sprudle over av entusiasme og overskudd. Det kommer sigende en følelse av at nå, NÅ! begynner olsok-dagene for alvor, herlig.
Orkesteret tar pause og vi får tak i nemdsleder Siv Furunes og stryker Ingrid Stai Skjesol. De skal få middag på hotellet så vi slår følge for en liten prat.
Hvordan har dere forberedt dere til årets Speloppsetning?
–Vi har ingen øvinger gjennom året sånn som olsok-koret har, men vi driver jo med musikk stort sett på heltid alle mann, så første øvelsen i år, er den vi har gjennomført nå nettopp. Ellers er det jo noen møter hvor alle de forskjellige nemndslederne samles, forteller bratsjist og nemndsleder Siv Furunes.
Det er to engasjerte damer vi møter. De forteller litt om orkesterets bakgrunn, at det er hovedsakelig folk fra innherredsområdet som er med i tillegg til musikere fra Trondheim. Den første oppsetningen av Spelet om Heilag Olav var med fullt symfoniorkester, det vil si strykere, blås og perkusjon. På den tiden satt man i et telt og spilte. Dette var selvfølgelig lite forenelig med vær og vind, da spesielt strykeinstrumenter påvirkes av temperatur og luftfuktighet. Man gikk bort fra dette og spilte senere spel med kun korps. Dette var inntil Stiklestad fikk bygd en ordentlig orkestergrav i 2004, hvor man igjen fikk på plass fullt symfoniorkester.
Vi spør litt om hvordan det rekrutteres inn i orkesteret. De engasjerte musikerne forteller at blåseinstrumentene har egen audition, men at det ellers går litt på om man kjenner noen som kunne tenkt seg å være med å spille. De har god oversikt over hvem som spiller instrumenter som er aktuelle og nevner blant annet miljøet ved musikklinja på Inderøy videregående skole og musikkmiljøet i Trondheim som aktuelle plasser hvor man søker musikere. Blant de profesjonelle musikerne i orkesteret finnes det musikere fra Trondheims-filharmonien og stabs-orkestrene til forsvaret i ulike instrumentgrupper.
Som ellers i frivillighetsapparatet forteller Siv og Ingrid om gleden ved samarbeidet mellom proff og amatør, som en av drivkreftene for at de kommer tilbake år etter år. Så er det jo musikken da, til Okkenhaug, som Ingrid sier, når de ikoniske støtene fra valthornene lyder, da er det sommer og olsoktid. Siv har vært med i 12 år, mens Ingrid ikke husker helt nøyaktig hvor mange år i farten. Av favoritter i musikken til Okkenhaug nevner de solleiken, grotta, og gletten. De forteller også at det finnes tre skjermer i grava som de følger med på, for å vite hva som skjer over dem.
Vi forlater to svært ivrige damer som har gitt oss mange gode forslag til saker vi kan skrive om utover Olsokdagene.
David Telatin for spelet.no